Haakon: Importerte 3 revisjoner: Import av eventyr fra backup datert 2007-02-15

2013-04-02T20:09:13Z

Importerte 3 revisjoner: Import av eventyr fra backup datert 2007-02-15

Haakon: Låste Kjetta som var så fæl til å ete: Opprinnelig versjon - vennligst lag ny side hvis du vil lage en variant [edit=sysop:move=sysop]

2007-01-22T23:26:49Z

Låste Kjetta som var så fæl til å ete: Opprinnelig versjon - vennligst lag ny side hvis du vil lage en variant [edit=sysop:move=sysop]

Haakon: 1 revision(s)

2007-01-21T19:39:32Z

1 revision(s)

Haakon på 13. jun. 2005 kl. 16:44

2005-06-13T16:44:09Z

Ny side

[[Category:Eventyr]]
Det var en gang en mann som hadde ei kjette, og den var så fælende stor og slem til å ete at han ikke kunne ha henne lenger. Så skulle hun til elvs med en stein om halsen; men før hun skulle avsted, fikk hun et mål mat. Kjerringa satte til henne et grautfat og et lite trau matfett. Det rev hun i seg, og satte av gårde ut gjennom glaset. Der sto mannen på låven og tresket.

"God dag, du mann i huset," sa kjetta.

"God dag, du kjette," sa mannen; "har du fått deg noe mat i dag?" sa han.

"Å, jeg har fått et lite grann, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa hun, og så tok hun og åt opp mannen.

Da hun hadde gjort det, gikk hun i fjøset; der satt kjerringa og melket. "God dag, du kjerring i fjøset," sa kjetta.

"God dag, er du der, du kjette?" sa kjerringa; "har du eti opp maten din?" sa hun.

"Å, jeg har eti litt i dag, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa hun, og så tok hun og åt opp kjerringa.

"God dag, du ku på båsen," sa kjetta til bjellekua.

"God dag, du kjette," sa bjellekua; "har du fått deg noe mat i dag?" sa hun.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp bjellekua og.

Så satte hun opp i heimehagen; der sto en mann og hugg lauvkjerr.

"God dag, du mann i lauvskog," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa lauvmannen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa hun, og så tok hun og åt opp lauvmannen også.

Så kom hun til en stenrøys; der sto røyskatten og tittet ut.

"God dag, du røyskatt i stenrøysa," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa røyskatten.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp røyskatten også.

Da hun hadde gått litt til, kom hun til et haslekjerr; der satt trebjørnen og sanket nøtter.

"God dag, du trebjørn i busken," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa trebjørnen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende i dag," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp ekornet også.

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun Mikkel rev, som gikk og lusket borti skogkanten.

"God dag, du Mikkel Snittom," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa reven.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp reven også.

Da hun hadde gått litt til, møtte hun en hare.

"God dag, du hoppende hare," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa haren.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp haren også.

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en gråbein.

"God dag, du gråbein Glup," sa kjetta.

"God dag, du kjette, har du fått deg noe mat i dag?" sa gråbeinen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp gråbeinen også.

Så gikk hun til skogs, og da hun hadde gått langt og lenger enn langt, over berg og djupe daler, så møtte hun en bjørnunge.

"God dag, du bjørn Byksopp," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa bjørnungen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp bjørnungen med.

Da kjetta hadde gått et stykke til, så møtte hun binna, som rev i stubbene så fausken føk, så arg var hun for det hun hadde mistet ungen sin.

"God dag, du binne Bisk," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa binna.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp binna og.

Da kjetta kom litt lenger fram, så møtte hun selve bamsen.

"God dag, du bamse Brakar," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa bamsen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp bamsen også.

Så gikk kjetta langt og lenger enn langt, til hun kom til bygds igjen; der møtte hun et brudefølge på veien.

"God dag, du brudefølge i veien," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa brudefølget.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk og bamse Brakar, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så fór hun på dem og åt både brud og brudgom og hele følget med kjøkemester og spillemann og hester og alt i hop.

Da hun hadde gått et stykke til, kom hun til kirken; der møtte hun et likfølge.

"God dag, du likfølge ved kirken," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa likfølget.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk og bamse Brakar og brudefølget i veien, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så satte hun på likfølget og åt både liket og følget.

Da kjetta hadde fått til livs dette, så bar det til himmels med henne, og da hun hadde gått langt og lenger enn langt, så møtte hun månen i skyen.

"God dag, du måne i skya," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa månen.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk og bamse Brakar og brudefølget i veien og likfølget ved kirken og huskom meg, eter jeg ikke deg og," sa kjetta, og så satte hun på månen og åt den opp, både med ny og ne.

Så gikk kjetta langt og lenger enn langt, så møtte hun solen.

"God dag, du sol på himmelen," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa solen.

"Å, jeg har fått litt," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk og bamse Brakar og brudefølget i veien og likfølget ved kirken og månen i skya, og huskom meg, eter jeg ikke deg og," sa kjetta, og så satte hun på solen på himmelen.

Så gikk kjetta langt og lenger enn langt, til hun kom til en bro; der møtte hun en diger geitebukk.

"God dag, du bukk på brua den breie," sa kjetta.

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa bukken.

"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup og bjørn Byksopp og binne Bisk og bamse Brakar og brudefølget i veien og likfølget ved kirken og månen i skya og solen på himmelen, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta.

"Det skal vi nappes om," sa bukken, og stanget til kjetta så hun røk utover broen og fór til elvs, og der sprakk hun.

Så krøp de fram og fór hver til seg, og var like gode som før, alle de som kjetta hadde ett, både mannen i huset og kjerringa i fjøset, og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen, og røyskatten i stenrøysa og trebjørnen i kjerret, og Mikkel Snittom og hoppende hare, og gråbein Glup og bjørn Byksopp, og binne Bisk og bamse Brakar, og brudefølget i veien og likfølget ved kirken, og månen i skyen og solen på himmelen.

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 2. apr. 2013 kl. 20:09
(Ingen forskjell)

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 22. jan. 2007 kl. 23:26
(Ingen forskjell)

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 21. jan. 2007 kl. 19:39
(Ingen forskjell)

Kjetta som var så fæl til å ete - Revisjonshistorikk

Haakon: Importerte 3 revisjoner: Import av eventyr fra backup datert 2007-02-15

Haakon: Låste Kjetta som var så fæl til å ete: Opprinnelig versjon - vennligst lag ny side hvis du vil lage en variant [edit=sysop:move=sysop]

Haakon: 1 revision(s)

Haakon på 13. jun. 2005 kl. 16:44