Forskjell mellom versjoner av «Den skamløse herskeren»

Revisjonen fra 29. mai 2007 kl. 18:31

Det var en gang et land som alltid lå i krig med sine naboer, og både innbyggerne og grannelandene var mektig lei av den skamløse herskeren som stadig måtte vise seg så stor og sterk. En dag bestemte de seg for å gi herskeren en lekse.

Prinsene til de omkringliggende landene hadde slått seg sammen i hemmelighet, fordi kongene var redd for den skamløse hersker og gav ikke sine sønner lov til å gjøre opprør av frykt for å bli utryddet. De besluttet seg for å sende en spion inn på den skamløse herskers slott for å undersøke mulighetene. Det hemmelige selskap av prinser hadde en venn som var dyktig trollmann, så han meldte seg frivillig til å spionere. Forkledd som en flue fløy han inn på slottet og satte seg som en flue på veggen, og snart fikk magikeren vite herskerens planer. Først ville han angripe den største naboen, så den mellomste og til sist den minste grannen. Herskerens største hæren ville være klar til angrep allerede ved den første fullmånen. Raskt fløy magikeren tilbake til prinsene med hva han hadde fått vite.

Prinsene i de tre rikene var samlet i skjul for å søke styrke hos hverandre, men de ble grepet av fortvilelse over de alvorlige nyhetene. Prinsene i det største riket mente det ville være umulig for deres far å stable hæren på beina på så kort tid. Prinsene i det mellomste riket mente det ville være umulig for deres far å stille med støttestyrker som kunne hjelpe grannen i tide. Vennene begynte å krangle, og ukvemsord om feighet og unnfallenhet falt. De var nær på å trekke sverdet mot hverandre, da den yngste av prinsene fra det minste riket brøt inn og ba de store besinne seg, for han hadde en plan sa han.

- Du, sa storebrødrene og flirte, du som alltid har vært hjemme hos mor og gravd i asken når vi andre har gått i krigen. Den yngste prinsen ble harm, men tøylet sinnet og sa

- Det er sant som dere sier, jeg har ikke vært i krigen, men kan ikke den som står utenfor i en vanskelig sak stundom se klarere enn de som står i den? For jeg har en plan, så lån meg heller øre enn å slå hverandre ihjel før fienden kommer.

De eldste synes dette var godt sagt, selv om de hadde lite tro på at den unge prinsen kunne ha noen god plan, og sa

- Så tal fort og klart, du har vårt øre en liten stund.

Den yngste prinsen tok av sin hvite kappe og la på bordet. Så gikk han til ildstedet og hentet en sotet pinne, og med den tegnet han raskt et kart over grannelandene og riket til den skamløse herskeren på kappen sin.

- La den skamløse herskeren møte vår lille hær i vår store grannes land. Med list og lempe skal vi tynne ut hæren hans. Flytt vår store grannes hær til det mellomste riket, så møter han en større hær der enn han regner med. Flytt den mellomste hæren til vårt land, og nedkjemp hans siste styrker der. Brødrene hans rev seg i håret av fortvilelse over yngstebrorens påfunn, og sa

- Er du helt fra vettet? Vår lille hær mot den skamløse herskerens største? Nei, at vi skulle få høre slikt tøys. Den yngste prinsen vek ikke ved disse harde ord, men sa

- Ja, vi taper det første riket, men vi vinner to av tre, og kanskje klarer vi endelig å overvinne ham.

Prinsene sa ingenting på en lang stund, men litt etter litt begynte de å diskutere planen, og grunntrekkene i den yngste prinsens plan ble beholdt. Uansett så visste de at hvis ikke et mirakel skjedde så ville dette blive en utmattelseskrig uten like og det var ikke det som det hemmelige selskap av prinser så for seg som en lærepenge over for den skamløse hersker, tvert imot.

De valgte derfor å varsle kongenes spioner om de opplysninger trollmannen hadde fått innsamlet ved hjelp av sin magi. Samtidig sendte de den yngste prinsen hjem til asken med beskjeden at hans plan var god og de trengte ham i sikkerhet for å ferdigutvikle planen.

De tre prinser visste at om syv dager og syv netter ville den skamløse herskeren angripe den største og mest truende hær. De tilkalte deres venn trollmannen for annen gang og sendte ham på nytt inn til den skamløse herskers slott, denne gangen for at finne ut av svakhetene til den skamløse herskeren i håp om at de kunne bruke disse imot ham. Trollmannen forvandlet seg til en flue for annen gang og ble vekk i tre dager og tre netter mens de to eldste prinser skar tenner og ventet i redsel.

Men den skamløse herskeren het ikke den skamløse herskeren uten grunn, for han var i sannhet skamløs. Han hadde funnet den yngste prinsen og tatt ham som fange og lenket ham i sin mørke og klamme fangekjeller dypt under sitt slott. Den skamløse herskeren ville utnytte denne yngste prinsen som gissel til at få oppfylt sine høyeste krav av sine nabolande og så uansett slå prinsen i hjel etterpå etter å få oppfylt alle sine krav. Ekkoet av en hul og fæl latter kunne høres i fangekjelleren dypt under den skamløse herskerens slott.

De to eldste brødrene var ute av seg selv fordi det var den yngste bror som skulle varsle kongenes spioner og hvis de måtte fortelle at deres yngste bror var tatt til fange var de også nød til å fortelle hvorfor. Hvis en av kongene oppdaget det hemmelige selskap av sine sønner ville de sannsynligvis tiltale dem for landsforræderi og dømme dem til landsforvisning, miste trone arven eller i verste fall dødsstraff. De hadde kun fire dager og fire netter igjen før den skamløse hersker ville angripe med sin nådeløse og brutale hær. De holdt derfor pusten da de la øre til de svakheter som trollmannen hadde å berette foruten den dårlige nyhet om deres yngste bror.

Det samme hendte denne gangen, bare dårlige nyheter og brødrene mistet motet og begynte å gå rundt i sirkler og klage deres nød. Den skamløse herskeren hadde tilsynelatende ingen åpenbarer svakheter, han var bare grusom dagen lang, fra morgen til kveld og om natta uttenkte han skumle planer til neste dag.

Men så fikk en av brødrene en lys idé, "Hva med om vi oppsøker oraklet i Dunkelskogen?" Hun måtte da kjenne til råd, for de visste begge at nå var gode råd dyre. De begav seg raskt avsted til Dunkelskogen og fant det gamle tre hvor hun satt. De klaget deres nød til henne og spurte orakelet om råd. Hun satt lenge i taushet inntil hun løftet blikket og så bestemt på dem. "Dette skal deres utsending si til den skamløse herskeren..." Hun vinket den eldste bror til seg og hvisket ham i øret.

De to brødrene red straks fra oraklet i Dunkelskogen og inn til den nærmeste landsby. Her kunngjorde de at den jenta fra landsbyen som var villig til å utføre en oppgave for sitt fedreland ville bli rikelig belønnet. Dette var første delen av det råd de hadde fått av oraklet; en mann ville den skamløse hersker være på vakt overfor, en kvinne ville han likeså være på vakt overfor, dog litt mindre, men et barn ville han ikke frykte.

Jenta ble sent til den skamløse herskerens slott med spørsmål hun skulle stille. Hun fikk lov å komme forbi alle de vakter den skamløse hersker hadde satt ut, helt inn i salen der hvor den onde kongen satt på sin trone. Hun bøyde seg dypt for kongen og ventet på hans signal til å reise seg å tale. Da spurte hun den skamløse herskeren: "Jeg søker råd hos kongen, fordi det ryktes at ingen konge er mektigere enn dem ærede konge". "Si frem og jeg vil gi deg mitt råd!" sa kongen. "Hvis en nabo blir rikere og mer innflytelsesrik enn den andre, har han da rett til å stjele sin nabos tomt eller andre av de ting som hans nabo eier?” ”Nei” Svarte kongen. ”Men om han nå har gjort det og han til og med har drept noen fra sin nabos familie, har han rett til det?” ”Nei” Svarte kongen igjen. ”Men hvilken straff fortjener da den naboen som har gjort slik mot sin nabo?” Kongen svarte: ”Dersom en nabo bærer seg slikt ad fortjener han døden som straff, øye for øye og tann for tann.” ”Det er virkelig skjedd herre konge, vil du i din visdom skrive under på ditt råd for at denne nabo kan få sin straff?”. ”La det skje!” sa den skamløse hersker og gav tegn til sin skribent om å skrive dette ned med kongens segl. Jenta takket og reiste fra slottet i hast.